Siste poster

tirsdag 30. september 2008

Hvem?

Musikk. Skrive. Internett. Humor. Lese. Flate sko. Film. Oslo. Tyggegummi. Fotografere. Jobbe. Feminisme. Løpe. Joni Mitchell. RadiOrakel. Gitar. Laptop. Singer/songwriter. Intervjue. TV. Mjau. Indie. Drops. Sommer. Groove. Finnmark. Studere. Synge. Sjokolade. Drømme. Liten. Sove. 1983. Anmelde.


Film-traumer fra 80-tallet

Dagbladet melder at er det langt fra bare fryd og gammen for norsk filmindustri om dagen. Ekspertene river seg i håret og hevder at kvaliteten på filmproduksjoner fra avgangselever ved Den norske filmskolen er er sjokkerende dårlig, og lista over problemer ved norsk film er lang: Det er for få kvinner bak kamera, produsentene har for stor makt, fordelingen av pengestøtten er urettferdig, det er mangel på orginalmanus og for mange filmer tar utgangspunkt i eksisterende litteratur.

Lyspunktet i all elendigheten er at publikum er fornøyde, og norsk film går så det suser tross alt.

Selv ble jeg mildt traumatisert etter min første efaring med norsk film som åtteåring. Etter et uheldig møte med Per Bloms filmatisering av Tarjei Vesaas roman "Is-slottet" levde jeg i årevis i troen om at all norsk film var langsom, stivbent og gjerrig i dialogen. Jeg minnes filmen som et langt, vondt år som ingen ende ville ta, et stemningshelvete uten replikker med påtrengende nakenhet og rare dialekter.

Nesten tyve år etter har jeg fortsatt ikke tatt meg bryet med å se denne filmen på nytt for å bekrefte eller avkrefte mine barndoms inntrykk. For å si det sånn, det meste av norsk film jeg har sett i etterkant av "Is-slottet" har fortonet seg som rene filmatiske underverker i forhold, og den illusjonen skal ingen få ta fra meg.

Jeg trenger den sikkert neste gang Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner atter en gang herjer på lerretet.

onsdag 24. september 2008

Intergalaktisk maraton














Mens enkelte bruker en lørdag i september på å løpe maraton gjennom Oslos gater, er jeg i gang med mitt eget maraton av intergalaktiske dimensjoner. Jeg håper å være i mål en gang før jul, etter fire heseblesende sesonger av sci-fi serien Battlestar Galactica. Jeg har allerede glidd glatt gjennom første sesong, og er snart klar for neste etappe.

Battlestar Galactica gikk på lufta for første gang i oktober 2004, på Sci-Fi Channel. Her hjemme i Norge har du muligens fått med deg serien på NRK, og hvis ikke har du desverre gått glipp av tidenes beste sci-fi serie. Battlestar Galactica tilbyr en fantastisk blanding av action og drama, og hvis du er av dem som er skeptisk til roboter og romskip, kan jeg forsikre deg om at robotene i denne serien, såkalte cylons, er milevis unna å ligne stivbente skrapjern med følelsesløse stemmer. I Battlestar Galactica ligner robotene oss, en imitasjon som gjøres så godt at enkelte av dem ikke en gang er klar over at de ikke er virkelige mennesker.

Glem skrekkmøtene med sci-fi gjennom gamle Star-Trek episoder og Babylon 5. Battlestar Galactica vil garantert gi deg et nytt syn på sjangeren, og hvis du mot all formodning ikke skulle bli frelst, er jeg sikker på at en episode av serien i det minste vil ta knekken på dine verste fordommer mot sci-fi for all fremtid.

Jeg oppfordrer bare alle som ikke allerede har fått med seg Battlestar Galactica til å gjøre som meg: sko deg for maraton og legg i vei.

Et nytt univers venter.

mandag 22. september 2008

Ferdigtygd tyggegummi

Dagbladet melder at slippdatoen for den nye plata til den norske elektronikapop-artisten Annie er utsatt med flere måneder, trolig i mangel av hits, i følge musikk-allviter Asbjørn Slettemark. Jeg kan ikke annet enn å trekke på skuldrene, for bortsett fra mitt bekjentskap med den utrolig irriterende "Chewing Gum" fra hennes forrige plate, er jeg dessverre rimelig bortkommen i Annies musikklandskap. Men det er ingen grunn til å sitte og henge på gjerdet av den grunn, her må det lyttes.

For å komme min rene og skjære uvitenhet om denne mye omtalte Annie til livs, foretok jeg rett og slett en gjennomlytting av hennes forrige album, "Anniemal" fra 2004, for å sjekke hva denne dama egentlig driver med. Jeg hadde verken veldig små eller veldig store forhåpninger til hva plata skulle bringe med seg av musikk-opplevelser, sett bort fra at jeg krysset fingrene for at mine moderate fordommer mot sjangeren ville bli motbevist en gang for alle.

Nedtur. Etter å ha lyttet gjennom albumet noen ganger sitter jeg litt igjen med følelsen av å ha åpnet godteposen og ikke ha funnet noe annet enn en sliten mandarin og en klump med ferdigtygd tyggegummi. Og gammel tyggis har det ikke akkurat med å bli bedre ved å ta tida til hjelp heller. Jeg kan strekke meg til å si at låta "Heartbeat" markerer en liten opptur og tilfører godteposen en seigmann eller to, men det alene redder ikke akkurat festen.

Kanskje ingen krise at album nummer to er utsatt noen måneder. Såpass tid trenger jeg på meg før jeg orker å fordøye mer Annie.

fredag 19. september 2008

Zombie-tid

I mine øyne bringer høstmørket med seg den perfekte anledning til å krype ned i godstolen med et ullteppe, en kopp med din varme favorittdrikke, og ikke minst: en god zombiehistorie. Hvis du er litt blank når det kommer det godt zombie-lesestoff, eller rett og slett bare er skeptisk til hvorvidt levende døde er god underholdning eller ikke, har jeg funnet fram historien som muligens kan overbevise deg.

"The walking dead" er en amerikansk tegneserie, som siden 2003 har kommet ut på månedlig basis, og per i dag er serien oppe i 51 enkeltstående deler. For langlesing i høstmørket anbefales serien i innbundet utgave, hvor du får hele 12 deler samlet på et brett. Sjekk ditt lokale bibliotek, eller eventuelt Avalon og Outland som har godt utvalg i tegneserier.

Historien i seg selv revolusjonerer på ingen måte sjangeren: kort sagt handler det om en gjeng overlevende som kjemper for å opprettholde sin eksistens som vanlige dødelige etter at største-parten av verdens befolkning har blitt omgjort til zombier av ukjent grunn. Det som derimot gjør denne historien enestående i mine øyne, er måten den fortelles på, og forfatterens visjon om å skape en zombiehistorie som aldri slutter, en slags evigvarende zombiefilm i tegneserieformat som tar deg med videre og lar deg få se hva som skjedde etter at rulleteksten på filmen har sluttet og lysene i kinosalen har blitt slått på igjen.

Forfatter Robert Kirkman sier at ideen bak "The walking dead" nettopp var å gi leserne mulighet til å få alt det beste fra en zombiefilm trukket ut i en uendelig lang historie der man får se de ulike karakterene utvikle seg, modnes, leve og dø. Jeg mener at forfatteren har lykkes usedvanlig godt med sin ide, og det ville ikke forundre meg om selv lesere som i utgangspunktet vanligvis ikke har så mye til overs for zombier, også kan finne en favoritt i Kirkman. Seriens langtrukne natur gir nemlig plass for mye mer enn halsbiting og søvninge grynt fra halvråtne daudinger.

Heldigvis.

onsdag 17. september 2008

Konspirasjon og mystikk

Serieskaperen J.J Abrams står bak suksessfulle tv-serier som "Felicity", "Alias" og "Lost", og er nå aktuell med sin fjerde serie kalt "Fringe". Det er langt i fra noen hemmelighet at jeg tidligere har hatt store problemer med å løsrive meg fra det mystiske Lost-universet, og jeg ser nå med forventning frem til å finne ut hva slags underfundigheter Abrams har å by på i sin nye serie.

Selv hevder han at "Fringe" er inspirert av serier som "X-files" og "The Twilight Zone", og sjangermessig vil jeg si at dette kan kalles sci-fi så vel som action-drama, for dem som blir klokere av slike merkelapper. Så langt har jeg bare sett pilotepisoden som varer i drøye halvannen time, og i god J.J Abrams stil sitter man som seer igjen med flere spørsmål enn svar. Det aner meg at episodene fremover vil inneholde flere twists and turns enn man kan telle på to hender, så her gjelder det bare å henge med i svingene.

Hvis du er en av dem som har en detektiv i magen er forøvrig nettsidene til Fox spekket med materiale som gir deg muligheten til å utforske Fringe-konspirasjonen på egenhånd. Her kan du finne ledetråder og avdekke nye sammenhenger i Fringe-universet. Eventuelt kan du enkelt og greit bare se episodene etterhvert som de kommer, som for oss norske seere forøvrig kun er tilgjengelig via nettet, så vidt jeg vet.

Jeg tror uansett at jeg dropper detektivarbeidet i første omgang, og lar episodene som kommer tale for seg.

mandag 15. september 2008

Ting du burde vite

Lurer du på hvorfor folk rødmer? Eller hva som er den verste måten å dø på? Har du alltid hatt lyst til å vite hva som skjer hvis vi går tom for drikkevann på jorda? Eller er du nysgjerrig på om hunder er haiens favorittmat? Det finnes selvfølgelig svar, men den gode nyheten er at det er lett å finne dem også.

Podcasting er stort i USA, men har desverre aldri tatt helt av i Norge. Synd spør du meg, fordi podcasting er utrolig morsomt, underholdene og ikke minst informativt. Selv har jeg hatt gleden av å lære meg nyttige og unyttige fakta gjennom utallige
episoder med "Stuff you should know", podcasten som i tillegg til å være en utømmelig opphavskilde til mer eller mindre eksistensielle spørsmål, også fungerer som uvurderlig opplysningskilde.

Jeg visste faktisk ikke at jeg lurte på så mye, ei heller mindre at det fantes svar på alle disse spørsmålene, men etter å ha oppdaget denne kunnskapskilden nyter jeg ikke bare godt av ny kunnskap, jeg slipper til og med å tenke ut spørsmålene selv.

Og ja, det anbefales.

fredag 12. september 2008

Vakker rød russer


Jeg har forelsket meg i en russer, eller rettere sagt musikken hennes. De siste ukene har jeg hørt mye på det nye albumet til artisten Russian Red, som faktisk ikke en gang er russisk, men spansk.

Det er ikke det at jeg ikke har hørt gode kvinnelige singer-songwriters før, en god dose av min favorittmusikk vil nok føye seg inn i rekken blant disse, men i mine øyne tilfører Russian Red musikken sin noe unikt i form av en selvsikker uskyldighet i kombinasjon med en snål nakenhet og ærlighet som nesten blir påtrengende på en god måte.

Debutalbumet hennes "I love your glasses" gir sterke assosiasjoner til det beste fra artister som Tori Amos, PJ Harvey, Cat Power og Kate Bush. Det er i første rekke Russian Reds unike stemmebruk som bærer albumet frem og gir det en karakter så distinkt at det bare må høres igjen og igjen, og i kombinasjon med hennes til tider pussige engelske uttale og forkjærlighet for bruk av klang på stemmen, er dette som sukkertøy for ørene.

Der andre popartister er ufeilbare og strøkne i lydbildet, knirker og klimprer Russian Red seg fremover med en sjarm som for mitt vedkommende med glans overskygger det faktum at låtkvaliteten på albumet er av noe varierende karakter. Og når albumet i tillegg avrundes med tidenes vakreste coverversjon av Cyndi Laupers "Girls just want to have fun", er lykken fullkommen.

Jeg ser det som min plikt å spre det glade budskap. Klikk deg inn på Russian Reds Myspace og se henne på Youtube.

Lytt. Se.

onsdag 10. september 2008

Jarle Klepp lever, Kim Karlsen er død

Dagbladet melder at forfatter Tore Renberg slett ikke har til hensikt å legge bort karakteren Jarle Klepp, sist kjent fra filmsuksessen "Mannen som elsket Yngve". Som lesere har vi fått muligheten til å følge Jarle gjennom opptur og nedtur gjennom "Kompani Orheim" og den adskillig mer omtalte "Mannen som elsket Yngve", og nå er altså forfatteren ute med en tredje bok om Jarle med tittlen "Charlotte Isabel
Hansen".

Da "Mannen som elsket Yngve" kom ut i 2003, ble romanen av anmeldere sammenlignet med Lars Saabye Christenses klassiker "Beatles", og som kjent er Saabye Christensen i disse dager også ute med "Bisettelsen", den tredje og avsluttende boken i triologien om Kim Karlsen og venner. Denne uken har jeg brukt noen timer på t-bane og buss i selskap med sistnevnte, uten å bli nevneverdig begeistret. Faktisk har jeg rett og slett satt "Bisettelsen" tilbake i hylla etter vel 200 leste sider.

Litt vemodig må jeg konstatere at Saabye Kristensen, som alltid har vært en av mine norske favorittforfattere, ikke rører meg i det hele tatt i "Bisettelsen". Det blir rett og slett for latterlig når det føles som om Saabye Christensen formelig parodierer sin egen forfatterstemme gjennom det som for meg fortoner seg som en orgie i slitne metaforer og analogier. Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på om han holder oss lesere for narr, og det er ingen god følelse.

Inntil videre er altså ytterligere involvering i "Bisettelsen" innstilt.

Spenningen nå ligger defor i å se om Tore Renberg innfrir mine skyhøye forventninger til "Charlotte Isabel Hansen". Jeg tror ikke jeg orker nok et litterært nederlag nå. Da ville jeg rett og slett bli fristet til å gå i grava, ta kvelden, slukke lyset, si farvel,og avslutte den lange livsferden, for å si det på Saabye Christenses vis.

mandag 8. september 2008

Skremmende nostalgi

Litt på etterskudd kan jeg melde at nok en gledelig tv-nyhet finner veien til våre stuer. Denne gangen er det TV2 som dykker ned i nostalgien med nye sendinger av 90-tallsserien "Twin Peaks" hver fredag de neste 30 ukene.

Selv var jeg alt for liten for detektimen da Twin Peaks gikk på lufta for første gang i Norge tidlig på 90-tallet, men jeg husker at jeg pleide å sniktitte når jeg hørte kjenningsmelodien til serien. Siden den gang har jeg fått anledning til å se hele serien både en og to ganger, uten sniktitting, og jeg gleder meg stort over at fredagskveldene framover nå er reddet.

Gi meg en kopp kakao og et teppe, så er jeg klar for å la meg skremmes av Bob. Bring it on!

søndag 7. september 2008

Kor e alle heltar hen?

22. september skjer det. Det blir bedre enn julaften og bursdag tilsammen, og det dreier seg selvfølgelig om premieren på tredje sesong av tv-serien "Heroes". Sesongen har undertittelen "Villains", og vil i følge skaper Tim Kring bringe fram en bølge av nye skurker i Heroes-universet.

Jeg må si at ventetiden på sesong 3 har virkelig vært en prøvelse. Sesong 2 fikk et brått avbrudd etter bare 11 episoder da Writers Guild of America gikk ut i 100 dagers streik, noe som førte til at over 12 000 amerikanske manusforfattere lot pennen ligge død. Konflikten førte til utsettelser av de resterende 13 planlagte
episodene av sesong 2 for Heroes. Et hardt slag i magen for ihuga fans med andre ord.

For de som ikke helt skjønner hva som er så stort med Heroes, vil jeg ikke en gang gjøre et slags forsøk på å forklare. Jeg kunne si at det er en tv-serie om superhelter, og det ville være helt feil. Jeg kunne si at det er en tv-serie som befinner seg i kryssningspunktet mellom drama og sci-fi, og du ville få helt feil assosiasjoner. Jeg kunne si at det er en tv-serie som benytter seg av tegneseriens
fortellerstil og estetikk, og det ville være langt fra dekkende.

Det eneste jeg kan si er at hvis du vil vite hva som er så stort med Heroes, må du gjøre det eneste riktige; begynne fra begynnelsen.
Første episode.

torsdag 4. september 2008

Med åpent sinn på utstilling

På lørdag åpner visstnok den beryktede Høstutstillingen, og denne gangen kan du bryne de små grå på 110 ulike verk av 108 kunstnere. Jeg har alltid tenkt at Høstutstillingen er litt småjålete, men i år trenger du ikke bekymre deg hvis du er en av dem som syns at kunst kan være litt kronglete å få taket på. Juryleder Ingrid Toogood Hovland kan fortelle at de i denne utstillingen har satset på stor variasjon, og forsikrer oss uerfarne kunstkritikere om at man slett ikke trenger "sterk, teoribasert kunnskap" for å nyte utstillingen.

Neida, i år holder det å være åpen, sier jurylederen.

Det er jo glimrende syns jeg. Litt åpenhet skal jeg da alltids klare å hoste opp. Jeg håper bare det er lov med litt fnising også.

Da kommer jeg kanskje.

tirsdag 2. september 2008

Björk sier i fra hvor skapet skal stå

For omtrentlig halvannen uke siden gikk artisten Björk ut mot en islandsk avis grunnet en artikkel hvor de gir programmerer og lydtekniker Valgeir Sigurðsson æren av være mannen bak alle arrangementene på Björks album
"Vespertine" fra 2001.

Åpenlyst lei av alle misforståelser omkring hvem som egentlig står bak de ulike arbeidsoppgavene i produksjonen av platen, gir artisten på sin egen hjemmeside en grundig forklaring av situasjonen, samtidig som hun lister opp mulige årsaker til at journalister til stadighet gir uriktig kreditt til antatte bakmenn.

Blant annet setter Björk spørsmålstegn ved hvorfor allmennheten vanligvis antar at det er en mann som sitter bak spakene i studio. Her viser hun til et eksempel med elektronika-artisten M.I.A., som fikk oppleve sjåvinismen på nært hold da websiden Pitchfork uriktig gav uttrykk for at det måtte være hennes musikalske partner Diplo som stod bak produksjonen av M.I.A.'s album "Kala".

Som lyttere får vi bare ta i mot oppfordringen fra Björk om å lese credit-listen i albumets booklet før vi gjør oss antagelser om hvem som står bak arrangementer, programmering, lydteknikk og produksjon. Det er mulig jeg er helt på ville veier nå, men det kan jo til og med hende at det skjuler seg et kvinnenavn der.

mandag 1. september 2008

Slakt av høst-slakten

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er ikke nådig i sin kritikk av forfatter Gert Nygårdshaugs siste utgivelse "Fortellerens marked". Det er ikke nok med at forfatteren er noen år for sent ute med tanke på tematikken i boka, mener hun; han er også flere tiår forsinket når det angår sin "harmdirrende polemikk mot den irrasjonelle tro", som hun så fint uttrykker det. I tillegg er det en tabbe at boka ikke er utformet som en krimgåte, antydes det i anmeldelsen.

For å oppsummere anmelderens slakt kan man si at boka grovt sett kan karakteriseres som et gammelmodig faktahelvete skrevet av en folkekjær krimforfatter som har gravd seg ned i en tematikk som vi allerede kjenner så alt for godt.

Jeg kan ikke hjelpe for å sitte igjen med følelsen av at Dagbladets anmelder har formet en rekke forseggjorte setninger som ikke yter rettferdighet mot hverken bok eller forfatter, og uten at jeg selv foreløpig har fått muligheten til å lese boka, lurer jeg litt om om anmelderen selv faktisk har gjort det.

Jeg har forståelse for at tematikken kan virke noe utskrevet, mange av oss har ikke klart å unngå å bli lokket i Dan Brown-fella, men jeg syns anmelderen selv "avslører sine egne plattheter" når hun karakteriserer Nygårdshaug som "overbesvist ateist", et utsagn som i mine øyne er en selvmotsigelse i seg selv. Når hun i tillegg påstår at en debatt om kristendommens maktposisjon er helt utdatert i 2008 lurer jeg litt på hvor store skylapper hun egentlig går rundt med.

Jeg har planer om å lese boka, utdatert tematikk eller ikke, så får jeg heller bøye meg i støvet hvis min slakt av slakten skulle vise seg å være helt feil.
Related Posts with Thumbnails