Jeg har aldri vært noe særlig til å lese på senga. For det første sovner jeg som regel tjue sekunder etter at jeg har lagt hodet på puta, for det andre har jeg regnet ut at med en fart om lag to sider per kveld tar det tohundreogførtifire dager å bli ferdig med Pengemannen av Anne Holt. Siden jeg verken liker Anne Holt eller krim som sådan, er det uaktuelt å la meg selv pines frem til juli 2010, bare fordi Bokklubben omsider tok innersvingen på meg med sine faste bokklubb-bok utsendinger her en dag i oktober. Men etter at den røde og hvite pakken dumpet ned i postkassen min for en stund siden, har jeg kjempet både med tid og intensjoner, inntil Anne Holt, eller Bokklubben om du vil, trakk det lengste strået og beseiret meg i kampen om å få pakken tilbake til Bokklubbens lokaler i Nydalen før angrefristen løp ut.
Så derfor ligger nå Anne Holt her på nattbordet i selskap med Harry Potter og Karl Ove Knausgård, og liksom spotter meg hver gang jeg forsøker å gjemme meg under dynen uten å ty til sengelektyre først. Så da blir det stort sett til at jeg leser litt hver kveld. Jeg har nå kommet meg gjennom 106 sider, hvilket betyr at jeg har lest langt mer enn de antatte to sider hver kveld, og i tillegg har jeg blitt en anelse nysgjerrig på hvem som drepte biskop Eva Karin Lysgaard.
Jeg leser motvillig videre. Rapport følger ved en senere anledning.
Nytt år, ny krim: Det du eier evig av Inger Johanne Øen
for 3 måneder siden