La-la Laleh

Hun har blitt omtalt som Sveriges hemningsløse multitalent. I 2005 satte hun rekord i antall Grammis-nominasjoner for en soloartist. Hun er skolert som trommeslager og saksofonist, og lar sin iranske bakgrunn få en sentral plass i musikken hun skriver. Fremfor alt er hun allikevel produsent. Det morsomme med å lage musikk er jo å ha full kontroll over detaljene, mener artisten. Hun heter Laleh, og er nå aktuell med sitt tredje album: "Me and Simon".

Laleh åpner albumet sterkt med to udiskutable hitlåter. Disse kan man like gjerne merke seg med det samme. Låta "Big City Love" har en litt mystisk aura, men er enkel å gripe som lytter. Her snakker vi om stort singalong-potensiale med et refreng som sitter som en kule i hodet etter at man har hørt låta et par ganger. Andrelåta "Simon says" er av samme kaliber, men noe mer ubekymret i formen. Dette er en låt man rett og slett blir i godt humør av. Arrangementene på disse to låtene er utført med klasse. Laleh unngår elegant å falle i den forutsigbare popfella ved å tilføre låtene uventede momenter i form av for eksempel små brudd i låtoppbygnigen og variasjon i stemmebruk.

Å sette en merkelapp på musikken til Laleh er en strevsom oppgave. Betegnelser som folk, reggae, og indie er ikke helt feil, men allikevel ikke helt dekkende heller. Me and simon er popmusikk med en twist, uforutsigbar i sin natur i alt fra oppbygning og instrumentasjon, til stemmebruk og språk. Uttrykket er mykt, og det går i både engelsk, svensk og persisk. Lydbildet er mildt sagt rikt: fra gjenkjennelige gitarriff på den Police-aktige låta "Nation" til bruk av en cembaloetterligning på den sjørøverlignende sjantilåta "Go go".

Det bør vel kanskje nevnes at ikke alle låtene på albumet er like sterke. Med 13 låter på plakaten blir plata i overkant lang, spesielt når Laleh har en lei tendens til å gjenta enkelte musikalske tema og riff akkurat to ganger for mye. Jeg mener at det er en hårfin balanse mellom å holde tilbake for mye på de fantastiske linjene i låta som gjør at folk bare er nødt til å høre den gang på gang, og det å fore lytteren med teskje. Enkelt sagt blir det litt lange låter, litt mange låter og litt for mye gjentagelser. Tidvis leverer hun imidlertid låter som står til gull og vel så det. Låta "Snø", dom også var en del av soundtracket til den svenske filmen "Arn", viser Lelehs evne til å skrive storslagne låter av episk format.

Laleh er utvilsomt en liten perle fra våre svenske naboer. Hun har en herlig stemme, varm og innbydende som melk med honning på en kald vinterdag. Dessuten liker jeg godt å la meg imponere av en dame som virkelig vet hva hun holder på med når det gjelder produksjon. At hun også trakterer både trommer, saksofon og flere andre instrumenter med stil, er heller ikke å forakte. Det er rett og slett ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og fryde seg over et velkomponert album.

Anmeldelsen ble opprinnelig skrevet 06.02.09 for Kanal Klang, RadiOrakel fm 99,3.