
Selv har jeg vanskelig for å forstå hvorfor man ønsker å fortsette å mate dette evige fokuset på enkeltlåter. Ettersom Spotify og Last Fm for alvor har invadert de norske stuer har det nærmest gått sport i å sette sammen spesialiserte spillelister for fest, hverdag, trening, blåmandag og hva det nå måtte være. Aller helst skal disse dessuten deles med kjente og ukjente via diverse nettsamfunn.
Men la det nå være notert: Jeg står over! Gi meg heller en album-anbefaling, så snakker vi i det minste samme språk.
4 kommentarer:
For ikke å snakke om uheldig poplåtfokus. Norges største musikalske eksportartikler, med et hederlig unntak i A-Ha, er ikke pusepop, men eksperimentell jazz, og svartmetall. Hvor er egentlig Nils Petter Molvær, Jan Garbarek, Terje Rypdal, Immortal, Arcturus og Emperor når tabloidene snekrer sammen slike lister? Forøvrig alle artister som fokuserer på albumformatet.
For meg er LP-platen nesten død og begravet, jeg foretrekker å grave fram de sjeldne perlene av noen enkeltlåter som finners der ute. Egentlig har jeg vel alltid hatt den legningen, så sånn sett er mp3 og ikke minst Spotify og Wimp kjærkommet for min del. For albumelskere vil nok ikke årene som kommer bli hyggelige dessverre, albumet slik vi kjenner det vil aldri bli like viktig igjen. På godt og vondt, men for meg definitivt mest på godt. Bra blogg forresten.
Orangorill: Er enig i at popmusikken får for mye fokus i diverse kåringer. Speiler jo egentlig situasjonen når musikk anmeldes i de tabloide medier forøvrig. Synd.
eg er så samd! sjølv er eg ein skikkeleg albumjente! det beste eg veit er å oppdage eit heilt album, song for song, og oppleve korleis kvar enkeltsong heile tida blir endra etterkvart som ein låsar opp dei andre songane på albummet. det er fantastisk!
Legg inn en kommentar