Om

Sommeren 2008 dro jeg og min venninne på en mini-rundreise i Finnmark med Hurtigruta. Mens MS Kong Harald seilte gjennom det nordnorske landskapet satt vi i boblebadet på soldekket og gjorde bein og armer møre i det varme vannet. Vi hadde all verdens av tid. Skipet seilte langsomt, og selv ikke fotoentusiastiske tyske turister med en noe uortodoks interesse for norske studenter i badedrakter klarte å skremme oss ut av velbehaget.

Med minuttene på vår side, trollbundet av  midnattssol og reinsdyr, fjernt fra både internett og mobildekning, avga jeg i ren reiserus et løfte til meg selv: Jeg skulle begynne å skrive.

Etter en natt på en lumsk studenthybel i Honningsvåg hvor vi etterlot oss en stor pose potetgull og en sjokolade som takk for lånet av sofa og dusj, ble jeg liggende våken og tenke i nyvasket sengetøy på et hotell i Tromsø. Jeg tenkte på livet mitt hjemme i Oslo, på all tiden jeg tilbringer med nesa i en bok, foran TV’en, på jakt etter en ny god film eller på jakt etter ny eller gammel musikk. Jeg tenkte på Supermann, Marilyn Monroe, Madonna og Joni Mitchell. Internett, Facebook, Lolcats, Starwars-kid, Chocolate Rain og rickrolling. 

Og blogging.

Så ble det blogg. Og om jeg ikke alltid er like standhaftig med bloggingen, forsøker jeg i det minste å holde flammen ved like. Velkommen skal du være, og velkommen tilbake.