Linker

Groove.no

RadiOrakel

Sofie på Flickr

Pitchfork

Kontakt

Spørsmål eller kommentarer som ikke egner seg for kommentarfeltet?

tmelberg@gmail.com

Om bloggen

Lynkurs i hiphop

I siste utgave av Morgenbladet finner du en grei og informativ artikkel om hiphop'ens vekst og fall, så hvis du føler deg litt grønn på west-coast og east-coast, kan dette være et godt utgangspunkt for å friske opp kunnskapene.

Artikkelforfatter Marius Lien skriver oversiktlig og bra, og går akkurat nok i dybden til å gi en stigmatisert sjanger en velfortjent ny dimensjon for lesere som er ukjent i hiphop-landskapet. Etter endt lesing anbefales en gjennomlytting av Straight Outta Compton av NWA, så er du om ikke annet en referanse rikere.

Pervers filmglede

Det er mulig jeg overdriver en smule nå, men etter å ha lest forhåndsomtaler og sett traileren, mener jeg at det nesten er noe perverst over det å glede seg over at en film som "Outlander" har sett dagens lys. Men det gjør jeg altså.

Jeg gleder meg stort over at jeg utpå nyåret får muligheten til å se blod og gørr sprute i en skikkelig kamp mellom vikinger og romvesen. For meg representerer denne filmen det som for meg virkelig kan karakteriseres som toppen av filmbanaliteter, og hvis du fortsatt ikke forstår hva jeg mener med pervers filmglede etter denne karakteristikken, så bare glem det.


Jeg sier ikke at dette er stor filmkunst. Ei heller at dette er film for alle og en hver. Strengt tatt burde vel filmplakaten hatt undertittelen "for spesielt interesserte". Alikevel kan jeg ikke dy meg; denne må ses!

Men til de, inkludert meg selv, som på tross av stor kalkunfare velger å trosse advarslene og innta kinosalene når filmen kommer til Norge en gang i februar eller mars 2009, bare minner jeg for sikkerhets skyld om en av fjellvettreglene:
"Husk, det er aldri for sent å snu".

En verden full av kvinner, en liten ape, og en eneste mann

Tenk deg at alle menn på jorda har blitt drept av en uidentifiserbar pest. Nå er det bare deg, kjæledyrapen din og alle verdens kvinner igjen. I tillegg er mange av disse kvinnene krigerske amazoner som ønsker alle med et y-kromosom dit pepper'n gror.

Ikke særlig sannsynlig tenker du? Vel, tro om igjen. Det skjedde faktisk i 2002. I alle fall i fiksjonen.

Tegneserien "Y: The last man" handler om Yorick Brown, den eneste overlevende etter en mystisk pest som på uforklarlig vis har krevd livet til alt hankjønn på jorda, både dyr og mennesker. Samfunnet ligger i kaos, infrastrukturene svikter og verdens kvinner går en dyster tid i møte. Yoricks overlevelse representerer håpet om en ny fremtid for noen, mens han for andre utgjør en trussel mot det de anser som naturens nyopprettede balanse.

Hvis du aldri har lest tegneserier før, er "Y: The last man" et godt sted å begynne. Her finner du action og drama i skjønn forening, fortalt gjennom glimrende tegninger og en til tider nokså vittig dialog. Serien i sin helhet finnes i ti paperback-utgivelser, og hvis du ikke finner den på ditt lokle bibliotek eller i bokhandelen, kan den bestilles gjennom spesialbutikker som for eksempel Outland eller Avalon.

Om du fortsatt ikke skulle være overbevist, eller er en av dem som verken liker tegneserier eller har tenkt til å begynne med det, finnes det alikevel håp. Hollywood har trykket historien til sitt bryst, og produksjonen av filmen basert på tegneserien skal allerede være i gang.

Ja, takk sier jeg. Snurr film!

Rockipedia som ikke rocker

Dagbladets anmelder Jan Omdahl går hardt ut mot det nye norske rockeleksikonet "Rockipedia", som er ute på nett i disse dager. Han gir utvilsomt inntrykk av at her har det meste blitt helt feil. Layouten er for gammeldags og rotete, artiklene er mangelfulle og utdaterte, og det er dårlig tilrettelagt for interaktivitet. Det er dessuten noe "ufrivillig komisk" ved selve ideen om behovet for å dokumentere norsk rockehistorie i museumsform, antyder Omdahl.

I motsetning til Dagbladets anmelder ser jeg ikke akkurat komikken i ønsket om et samlingssted for norsk rockehistorie, men Rockipedia på sin side overbeviser meg heller ikke som verktøy for utforskning av norsk rock. På mange punkter stiller jeg meg bak Omdahl i hans kritikk av nettstedet. For meg fremstår Rockipedia som kronglete, uoversiktlig, tungvindt og uferdig. I tillegg tar jeg meg i å undres over designet, som i mine øyne fremstår som selve definisjonen av ordet kjedelig.

Men rett skal være rett, det er kun betaversjonen som så langt er lansert, så her er det rom for forbedringer. Jeg venter i spenning mens jeg blar litt i "Norsk pop og rock-leksikon". Papirutgaven.

Neo-hippietid uten budskap

Dagbladet melder at hippiene er tilbake. Neo-hippiene lar naturlig kroppslukt bre seg rundt til glede for alle og en hver, gir skjegg og hår anledning til å gro, og kler seg i batikkmønstrede plagg mens de dater Hollywoods hotteste filmstjerner.

Vokalist Robin Pecknold i hippiestemplede Fleet Foxes oppsummerer egentlig det hele på ganske greit vis: "Problemet med å være en neo-hippie er at det ikke er noe budskap, det er bare et moteshow".

Ja, ja, jeg kaster deodoranten og slenger meg på motebølgen. Budskapet kan jeg tenke ut en annen dag. Først må jeg uansett vente på at skjegget skal gro.

Blodtørstig vampyrhøst

Ja, like greit å innrømme det først som sist. Jeg er svak for vampyrer. Vel og merke foretrekker jeg å observere dem på avstand, helst via tv-skjemen, og det er nettopp det jeg har tenkt til å gjøre i høst.

7.september setter den amerikanske tv-kanalen HBO i gang med første sesong av dramaserien "True Blood". Serien er basert på en bokserie ved navn Southern Vampire Mysteries av forfatteren Charlaine Harris. Serieskaperen Allan Ball, som også er kjent som mannen bak "Six feet under", står bak vampyrdramaets overgang fra bok til tv.

Rykter sier at gamle Ball-fans ikke er særlig begeistret for det serieskaperen har kokt sammen denne gangen, men jeg for min del velger å stille meg ukritisk positiv inntil katastrofen eventuelt er et faktum og jeg må la skjermen gå i svart.

Verre enn Buffy og Moonlight tilsammen kan det da umulig være.

Sjokoladepop fra Marit Larsen

Plate nummer to fra Marit Larsen, "The Chase" slippes 13. oktober i år, og mens vi venter på hovedretten kan vi kose oss med en appetittvekker: nemlig førstesingelen fra albumet som har fått navnet "If a song could get me you".

Ja, Marit, hvis denne sangen hadde vært skrevet til meg så hadde du hatt meg på kroken allerede ved første gjennomlytting. Her tas alle poptriksene i boka i bruk, og resultatet er musikk som i mine ører er fengende, uproblematisk, leken og smart. Både som låtskriver og artist mener jeg at Marit Larsen stiller i en klasse for seg her til lands, fordi hun er en av de få som på elegant vis mestrer det kunststykket det er å lage kompromissløs popmusikk uten at det går på bekostning av ærlighet og integritet.

Riktig nok flyter førstesingelen nesten over av elementer som unektelig kan oppfattes som irriterende, vi snakker vi tross alt om popmusikk som virkelig fråtser i sjangerens godteskål, og for de noe mer nøkterne av oss kan det nok bli vel sukkersøtt. Men til Marit Larsens forsvar: sjokolade er også søtt, og likes tross alt av mange.

Etter flere gjennomlyttinger av "If a song could get me you" tviler jeg ikke lenger: Jeg er en av de mange som liker det søtt.

Gi meg mer av Marit Larsen! Sjokolade til folket nå!

Ai ai tunes

I tilfelle du skulle lure på hvilke ting du ikke liker ved iTunes, er det bare å lese VG. I samarbeid med PCWorld har de tatt seg bryderiet med å finne ti grunner til at du hater iTunes, så slipper du å tenke noe mer på det. Kjekt og greit.

Personlig syns jeg at det er så deilig når noen gidder å tenke for meg, så kan jeg bare lene meg tilbake i sofaen og zappe videre.

Ai ai captain!

Usaklig humor om Rumpe-Finn og Britt-Synnøve

www.zofiesverden.no

Hvis du fortsatt ikke har lest tegneserien "Zofies verden" har du gått glipp av noe. Her klippes og limes det fra 60- og 70-tallets actionstriper, og tilsettes usaklige kommentarer.

Morsomt? Ja, dette er humor som gjør at det bare må bli enten eller, og spør du meg så blir det enten.

Nå har visstnok duoen som gir stemmer til boblene gitt ut festlighetene i en egen bok. Løp og kjøp, som det heter. Eller ta deg i det minste en tur på bokhandelen og bla litt i boka. Så kan du kjøpe og lese resten hjemme.

God bok!

Blogg schmågg

For å si det med et godt norsk uttrykk: Her går ingenting. Jeg erklærer dermed bloggen for åpnet.