På tirsdag lå jeg i fosterstilling på sofaen med en Doc' halslinse i munnviken og hovne mandler mens jeg gråt mine bitre tårer over at jeg ikke bare følte meg i elendig form, men også over det faktum at mens mitt høydepunkt for kvelden besto i å koke meg en kopp med varmt vann og ingefær, sto en av mine musikalske helter Antony & the Johnsons på scenen her i Oslo og bød på høydepunkter av betydelig høyere karakter enn lindrende varm drikke.
- Antony er ikke bare en musiker, tenkte jeg mens jeg pakket bena inn i et ullteppe og snøt meg til den store gullmedaljen. -Han er en kjønnsløs engel sendt til jorden, en personifisering av vårt universielle bekymringsrop for klodens håpløse tilstand.
Mens jeg la hodet til rette blant sofaputene og kjente halsinfeksjonens nådeløse grep gjøre mandlene mine om til piggtråd, tenkte jeg at sjelden har Antony & the Johnsons vært mer passende medisin, men dessverre skrives ikke musikk ut på resept. Så mens jeg lå selvmedlidende på en sofa sør for Sinsen og kjempet med mine egne demoner, stod en engel på Sentrum Scene og sang for noen andre enn meg.
Men jeg hører at det fortsatt er håp. Antony & the Johnsons gjester Norge på nytt i forbindelse med Oslo Jazzfestival den 9.august, og konserten skal være på selveste operataket. Salget starter i morgen.
Nytt år, ny krim: Det du eier evig av Inger Johanne Øen
for 3 måneder siden
Innlegg
2 kommentarer:
Gleder meg alltid over innlegga dine ( selv om ikke all musikken er min smak... ville vel forsåvidt vært snodig) Du skriver så bra!
Takker og bukker:) Og takk og lov for ulik musikksmak. Ville vært kjedelig hvis alle likte det samme som meg antar jeg;)
Legg inn en kommentar