
Hansen".
Da "Mannen som elsket Yngve" kom ut i 2003, ble romanen av anmeldere sammenlignet med Lars Saabye Christenses klassiker "Beatles", og som kjent er Saabye Christensen i disse dager også ute med "Bisettelsen", den tredje og avsluttende boken i triologien om Kim Karlsen og venner. Denne uken har jeg brukt noen timer på t-bane og buss i selskap med sistnevnte, uten å bli nevneverdig begeistret. Faktisk har jeg rett og slett satt "Bisettelsen" tilbake i hylla etter vel 200 leste sider.
Litt vemodig må jeg konstatere at Saabye Kristensen, som alltid har vært en av mine norske favorittforfattere, ikke rører meg i det hele tatt i "Bisettelsen". Det blir rett og slett for latterlig når det føles som om Saabye Christensen formelig parodierer sin egen forfatterstemme gjennom det som for meg fortoner seg som en orgie i slitne metaforer og analogier. Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på om han holder oss lesere for narr, og det er ingen god følelse.
Inntil videre er altså ytterligere involvering i "Bisettelsen" innstilt.
Spenningen nå ligger defor i å se om Tore Renberg innfrir mine skyhøye forventninger til "Charlotte Isabel Hansen". Jeg tror ikke jeg orker nok et litterært nederlag nå. Da ville jeg rett og slett bli fristet til å gå i grava, ta kvelden, slukke lyset, si farvel,og avslutte den lange livsferden, for å si det på Saabye Christenses vis.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar