Ferdigtygd tyggegummi

Dagbladet melder at slippdatoen for den nye plata til den norske elektronikapop-artisten Annie er utsatt med flere måneder, trolig i mangel av hits, i følge musikk-allviter Asbjørn Slettemark. Jeg kan ikke annet enn å trekke på skuldrene, for bortsett fra mitt bekjentskap med den utrolig irriterende "Chewing Gum" fra hennes forrige plate, er jeg dessverre rimelig bortkommen i Annies musikklandskap. Men det er ingen grunn til å sitte og henge på gjerdet av den grunn, her må det lyttes.

For å komme min rene og skjære uvitenhet om denne mye omtalte Annie til livs, foretok jeg rett og slett en gjennomlytting av hennes forrige album, "Anniemal" fra 2004, for å sjekke hva denne dama egentlig driver med. Jeg hadde verken veldig små eller veldig store forhåpninger til hva plata skulle bringe med seg av musikk-opplevelser, sett bort fra at jeg krysset fingrene for at mine moderate fordommer mot sjangeren ville bli motbevist en gang for alle.

Nedtur. Etter å ha lyttet gjennom albumet noen ganger sitter jeg litt igjen med følelsen av å ha åpnet godteposen og ikke ha funnet noe annet enn en sliten mandarin og en klump med ferdigtygd tyggegummi. Og gammel tyggis har det ikke akkurat med å bli bedre ved å ta tida til hjelp heller. Jeg kan strekke meg til å si at låta "Heartbeat" markerer en liten opptur og tilfører godteposen en seigmann eller to, men det alene redder ikke akkurat festen.

Kanskje ingen krise at album nummer to er utsatt noen måneder. Såpass tid trenger jeg på meg før jeg orker å fordøye mer Annie.