Selv har jeg aldri tatt meg bryet med å finne en passende forklaring på min fasinasjon for de levende døde, sist sett i den norske nazizombie-splatteren "Død snø", men etter å ha brukt en hel ettermiddag på å vri meg i medlidende hulkegråt over filmens hjernedøde catchphrase "Ein zwei die", kom jeg heldigvis over en svært opplysende artikkel i Klassekampen som rev meg ut av nazizombie-marerittene som har plaget meg de siste nettene.
Det har lenge ant meg at zombie-filmer er mye mer enn blod og biting, og mine mistanker om at denne til tider banale sjangeren egentlig representerer et omhyggelig planlagt samfunnskritisk angrep på alt fra forbrukersamfunnet til gruppementalitet, ble utvilsomt styrket etter å ha lest artikkelen "Nytt liv av daude gror".
Klassekampens snedige måte å omtale zombiekulturen på anbefales som underholdende og informerende lesing for alle og enhver, enten du har planer om å gå på kino å høre nazizombiene grynte "Ein zwei die" eller ikke.
God lesing, eventuelt god tur!
Nytt år, ny krim: Det du eier evig av Inger Johanne Øen
for 2 måneder siden
2 kommentarer:
Jeg tror jeg foretrekker filmen.
Hver sin smak!
Legg inn en kommentar