Et nytt semester er i gang, og siden litteraturlisten på MEVIT2110 viste seg å være temmelig tynn inntil videre, og det slites med å få tillatelse til å trykke de ønskede artikler i det beryktede kompendiet som studentene uff'er og akk'er seg over hver bidige høst og vår, så jeg meg nødt til å spe på listen med lesestoff som ved første øyekast faller langt utenfor de temaer som skal dekkes på faget. Resultatet er en hyggelig liten bunke av det jeg vil kalle variert litteratur, en lett blanding av selvvalgt og bokgaver i form av Per Petterson ganger to som jeg ikke rakk å lese ut i julen, blant annet på grunn av en seig influensa som forresten gjør sitt for å forsure hverdagen for meg fortsatt.En rask titt i bunken vil imidlertid avsløre et brudd på et av mine få prinsipper, som jeg ved nærmere ettertanke egentlig ikke vil kalle et prinsipp en gang, men mer et resultat av en iboende aversjon for historien om et eller flere drap og jakten på en gjerningsmann. Prinsipp eller ikke, jeg har i alle fall brutt det, og gått hen og frivillig kjøpt en krimbok. Jeg har tidligere beskrevet min store skrekk for å ende opp med svensk krim som eneste følgesvenn i romjulen, og til tross for at jeg faktisk
har gjort sporadiske forsøk på å virkelig like krim, som for meg fremstår som selve definisjonen på skjønnlitteraturens populærkulturelle ansikt, har jeg fortsatt til gode å bli betatt av denne godt likte sjangeren.
Nå lurer jeg alikvel på om det er håp for selv den mest fortapte tviler, og legger dermed alt min tillit i hendene på Gert Nygårdshaug og hans beretninger om krimhelten Fredric Drum i "Alle orkaners mor". Riktignok hopper jeg rett på bok 9 i serien, av den enkle grunn at jeg gjorde et røverkjøp ved å gå for denne til den nette sum av 29 kroner, men slik jeg ser det burde verken nummer i rekken eller pris ha innvirkning på bokas kvalitet. Jeg har i alle fall vært tilbøyelig til å falle hardt for Gert Nygårdshaugs verker tidligere, og øyner virkelig muligheten her for å tre inn i krimelskernes verden.
Rapport følger antagelig om et par uker, hvis lesingen lar seg gjennomføre.
Innlegg
2 kommentarer:
Ut å stjæle hester er iallefall verdt å gi en sjanse. Leste den for et par år siden og husker ikke et døyt av hva den handler (demensaktig når det gjelder bøker..) om men husker at den var god og jeg har faktisk anbefalt den for flere.
Kose deg:)
Anja
Ja, har allerede begynt på den. Er utvilsomt bra saker. Handler i alle fall ikke om å stjæle hester i direkte betydning, såpass har jeg skjønt;)
Legg inn en kommentar