Til Radka

Mandag. Det varsles om at en meteorstorm er på vei, og jeg tenker at natt til torsdag kan mange ønsker slenges ut i mørket. Og mens hallodamen på NRK ønsker meg en riktig god sensommernatt, og det later til at applausen fra direkteoverføringen fra kveldens konsert i Operaen ingen ende vil ta, legger jeg planer for hvilke ønsker meteorene skal få oppfylle før de brennes opp i møte med atmosfæren.

Blame it on my Youth, synger Per Jørgensen i sjelden vakker falsett. Kanskje tenker de alle på Radka. Musikerne, publikum, tv-seerne. Jeg tenker mest på Lorelei, og litt på meteorene før jeg kryper sammen i sofaen og venter på at søvnen skal gjøre meg trett og slapp, og mottagelig for drømmer.

Googling - sykdom eller livsstil?

Diskusjonen startet allerede ved middagsbordet og fortsatte oppe på takterrassen hvor månen hang rund og gul over hodene våre. Pompel, Pilt og jeg tok med oss glassene våre ut i natten og la oss langstrake på de nybeisede treplankene. Det var sensommer, natten holdt 22 grader, og vi samtalen kom ikke til sin ende før Pompel hadde tømt i seg både sitt eget glass så vel som Pilts.

Det begynte ved kjøkkenbordet hvor en gryte med spaghetti skulle gjøre oss mette og fornøyde. Pompel hadde vært i det fyrige hjørnet hele kvelden, og da jeg i en bisetning mellom to munnfuller nevnte at "googling er min livsstil", satte han nærmest Chablisen i halsen i sin umiddelbare iver etter å irettesette meg. -Sykdom! kvekket han og veivet så kraftig med armene at lysestaken holdt på å gå over ende og sette fyr på håret til Pilt. -Googling er en sykdom, og du burde slutte med det så fort som mulig!

I 2006 ble ordet googling offisielt lagt til i Oxford English Dictionary. Nordmenn googler som aldri før, og Googles egne statistikker for 2008 viser at mange av de mest populære søketermene er enkle nettstedsnavn som fungerer helt greit som nettadresser i seg selv etterfulgt av .no eller .com. Noe pussig er det også å registrere at søkeordet google ligger som nummer 2 på listen av søk i Google.

Topp 10 populære søk i Norge
1. Lyrics
2. Google
3. Youtube
4. You
5. Video
6. VG
7. Facebook
8. Wikipedia
9. Ordbok
10. Kart


Det er ikke til å legge skjul på at jeg selv googler uhemmet. Jeg googler mens jeg ser på TV, mens jeg hører på musikk, mens jeg leser aviser og ikke minst mens jeg ser på film. Helst vil jeg gå rundt med pc'en hengende i en tråd rundt halsen slik at jeg har umiddelbar tilgang til en søkemotor dersom et spørsmål skulle dukke opp.

-Det er sykt, hevdet Pompel mens vi lå på ryggen på takterrassen og badet i månelyset. -Du har latt deg forføre av informasjonssamfunnet, men jeg spør deg, hva gir det deg egentlig? Og hva skjer når du ikke har tilgang til internett? Kjenner du deg ikke hjelpeløs?

Jeg ble liggende å glo på månen, lot spørsmålet synke, og funderte litt på påstanden om at jeg er syk og muligens også trenger hjelp. Pilt hadde vært stille lenge, men nå satte hun seg plutselig opp, som om hun våknet fra en søvnløs dvale.

-Jeg lurer på hva som er gjennomsnittstemperaturen i Norge en natt i august, sa hun.

Mysteriet med firkanteggene

Det er midt i uka, og etter en kaffe på en kafè som vanligvis er full av sultne lunsjgjester, vandrer jeg og min kaffekompanjong ned gaten for å stoppe tiden i femten minutter. Vi forsvinner inn en smal dør som røper lite om hvilke skatter som skjuler seg på innsiden. En strategisk plassert hylle ved utgangsdøren kan muligens fange interessen til årvåkne forbipasserende, men ellers er det lite som signaliserer at den lille butikken inneholder hyllemeter på hyllemeter med nøye utvalgt litteratur som har fått selveste Neil Gaiman til å kalle den “one of the coolest bookshops in the world”.

I mer enn 35 år har Tronsmo Bokhandel i Oslo tilbudt et rikholding utvalg av bøker som kan få selv den mest kyniske bokstavhater til å revurdere sin posisjon. Som Tronsmo uttrykker det selv finnes det “et uttall bøker om globalisering, storpolitikk og nye og eldre politiske klassikere; en hel vegg der bøker om rock og hip hop, jazz og country står om hverandre; en svær avdeling med bøker om film, foto, design og grafitti; egne seksjoner med bøker av Charles Bukowski og amerikansk beat-litteratur; 15 hyllemeter med skjønnlitteratur fra Midt-Østen, Afrika, Asia og Latin-Amerika og enda fler med sakprosa på de samme områdene; et stort utvalg krimbøker i de mørkere delene av sjangeren; en homse- og lesbeavdeling; egne hyller der subkulturelle temaer står samlet; og ikke minst, en legendarisk underetasje der du finner det du måtte ønske av verdens beste tegneserier”.

Om det var min lave toleranse for kaffe som gjorde meg yr, eller simpelten ren og skjær bokglede, er uvisst, men allerede ved første hyllemeter ble jeg stående storøyd og gjøre mentale notater over bøkene som passet seg som gaver til venner og famile. -Her finnes det jo bøker for alle!, utbrøt jeg begeistret til min kaffekompanjong, som hygget seg noe mer behersket med å bla i en massiv sak om Andy Warhols liv og virke.
-Og vi har ikke en gang begynt på tegneserieavdelingen!

Etter at jeg hadde samlet styrke til å unngå et impulskjøp på en bok om ninjateknikker, beveget vi oss nedenunder. Underetasjen fremsto ikke som imponerende i størrelse, men jeg ble straks vill i blikket da jeg vandret rett på en samleutgave av Don Rosa og Carl Barks Donald-klassikere. -Firkant-eggene!, hikstet jeg. Min kaffekompanjong så på meg med undring i blikket. -Egg?

I barndommen var jeg ivrig Donald-leser, og opparbeidet meg etterhvert en imponerende samling av blader som dessverre gikk på dynga under en omfattende opprydning på slutten av 90-tallet. Under ryddesjauen forsvant også mitt elskede ekstranummer av Jakten på firkanteggene, eller Eggemysteriet som jeg antar historien egentlig heter.

Skuffelsen var derfor stor da jeg måtte konstatere at Eggemysteriet ikke var med i samlingen av Carl Barks klassikere, forstå det den som kan. Noe slukøret trøstet jeg meg med Neil Gaimans Black Orchid, og mens jeg trakk kortet og betalte kunne mannen bak kassa fortelle meg at Eggemysteriet er tilgjengelig, hvis man bare er villig til å punge ut. Han marsjerte resolutt bort til hyllen med komplette Donald samlinger, og dro ut boken merket 1963. -Du finner den her, sa han og viftet med boken. -Men det koster deg rundt 700 kr!

-700!, beklaget jeg meg til min kaffekompanjong da vi forlot lokalet. -Det er ran!
Hun var enig i det, og vi delte skuffelsen til våre veier skiltes på Stortorvet. Jeg reiste hjem med Neil Gaiman under armen mens drømmen om et gjensyn med firkanteggene forsvant i støyen fra bytrafikken.