En gang i blant, kanskje til og med en sjelden gang i blant, kan man være så heldig å støte på et album som bokstavlig talt forandrer fargene på omgivelsene dine, og som for en kortere eller lengre periode fungerer som det perfekte soundtracket for ditt liv. Du vet at du har funnet et slikt album, når denne musikken finnes i hodet ditt, selv når den egentlig er skrudd av, og når du kan gjenkalle ubetydelige minner knyttet til å høre på den, som for eksempel antall lyktestolper fra busstoppet og hjem, eller lyden av hunden som bjeffet på deg utenfor butikken for tre uker siden.Tidlig i høst fant jeg nettopp et slikt album, og selv om vi nå er vel ut i desember, vil det ikke gi slipp på meg. Jeg snakker om den amerikanske låtskriveren, sangeren og pianisten Regina Spektor, og hennes album "Begin to hope". Det som begynte som et ambivalent forhold til denne artistens forkjærlighet for uhemmet miks av sjangere og utstrakt bruk av utradisjonelle vokalteknikker, har utviklet seg til å bli noe som nærmest kan beskrives som et slags avhengighetsforhold. Når stresset tar meg som verst, vet jeg at det finnes en trygg havn, et eget pusterom, bygget opp av fire musikalske vegger som for meg opprettholdes ved lyden av Reginas stemme og hennes piano, hvor selv ikke all verdens fortapelse kan nå meg.
Hør mer om Regina Spektor og finn ut hvorfor hennes musikk begeistrer meg i morgen mellom 15 og 17 på Radiorakels beste musikkprogram Kanal Klang.
Tune in!
Innlegg
1 kommentarer:
Kjenner til den gode følelsen.
Legg inn en kommentar