Siste poster

mandag 1. september 2008

Slakt av høst-slakten

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er ikke nådig i sin kritikk av forfatter Gert Nygårdshaugs siste utgivelse "Fortellerens marked". Det er ikke nok med at forfatteren er noen år for sent ute med tanke på tematikken i boka, mener hun; han er også flere tiår forsinket når det angår sin "harmdirrende polemikk mot den irrasjonelle tro", som hun så fint uttrykker det. I tillegg er det en tabbe at boka ikke er utformet som en krimgåte, antydes det i anmeldelsen.

For å oppsummere anmelderens slakt kan man si at boka grovt sett kan karakteriseres som et gammelmodig faktahelvete skrevet av en folkekjær krimforfatter som har gravd seg ned i en tematikk som vi allerede kjenner så alt for godt.

Jeg kan ikke hjelpe for å sitte igjen med følelsen av at Dagbladets anmelder har formet en rekke forseggjorte setninger som ikke yter rettferdighet mot hverken bok eller forfatter, og uten at jeg selv foreløpig har fått muligheten til å lese boka, lurer jeg litt om om anmelderen selv faktisk har gjort det.

Jeg har forståelse for at tematikken kan virke noe utskrevet, mange av oss har ikke klart å unngå å bli lokket i Dan Brown-fella, men jeg syns anmelderen selv "avslører sine egne plattheter" når hun karakteriserer Nygårdshaug som "overbesvist ateist", et utsagn som i mine øyne er en selvmotsigelse i seg selv. Når hun i tillegg påstår at en debatt om kristendommens maktposisjon er helt utdatert i 2008 lurer jeg litt på hvor store skylapper hun egentlig går rundt med.

Jeg har planer om å lese boka, utdatert tematikk eller ikke, så får jeg heller bøye meg i støvet hvis min slakt av slakten skulle vise seg å være helt feil.

6 kommentarer:

Edel sa...

Jeg hm´er med i undring over Høst-slakten, og over kritikk som sådan: hva er det Cathrine Krøgers anmeldelse slakter- Gert Nygårdshaug eller "Fortellerens marked"? Og hva er det man kritiserer- et sammenkok av forestillinger eller friske inntrykk? Og her har jeg altså både risen og rosen for øyet. Å holde kortene fra hverandre kan også være en kunst! (iallfall hvis man skjelver på hendene i iver, eller ikke minst, i angst for Monsteret For-liten-tid.)

Sofie sa...

Ja, godt sagt!
Men Krøger skal i alle fall ha kredit for at det svinger av anmeldelsen. Hun sparer ikke akkurat på kruttet. Jeg lo faktisk, eller humret i alle fall, et par ganger når jeg leste den, og underholdningsverdien i en anmeldelse skal man ikke kimse av.

Vi snakker jo tross alt om tabloidpressen her..!

Anonym sa...

Jeg har faktisk lest boka, og leste den til og med helt ut i et inderlig håp om at den skulle være bra. Nygårdshaug har jo skrevet så mye fantastisk! Men dessverre er nok Krøgers anmeldelse ganske snill. Boka er rett og slett dum og barnslig, anakronistisk og ikke helt bra redigert. Og jeg er Nygårdshaug-fan, altså!

Sofie sa...

Trist. Det er mulig jeg har vært litt rask i min kritikk av Krøger her da. Jeg skal uansett lese boka med tid og stunder og gjøre meg opp en egen mening!

Kjetil Dybvik sa...

Krøger har rett i at polemikken mot muslimene er dum. Selv synes jeg også polemikken mot de kristendommen er ensidig og fordummende. Det Nygårdshaug etter min mening gjør i denne boken, er å misjonere.

Det jeg ikke er enig med Krøger i, er at Nygårdshaug er for sent ute. Krikebenkene er slett ikke tomme, som hun sier. Er Krøger også ute på misjoneringstokt? Hvis det er Sannheten eller Rasjonaliteten hun gjør seg til talskvinne for, bør hun først lære seg å telle!

Anonym sa...

Har du fått lest boka, Sofie?

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails